Soluna – Tvillingene

Aiden og Tanwen blir brått gjenforent etter å ha vokst opp på hver sin side av en todelt verden. Tanwen lengter etter frihet, og Aiden leter etter sannheten. For hvem var egentlig de maskerte skikkelsene som drepte moren deres? Sammen drar tvillingene på en reise der de må lære å stole på hverandre, bruke magi sammen, og bekjempe de onde kreftene som splittet dem opp da de var små. 

– Historien i Soluna er en versjon av det jeg liker best å lese selv: fantasy og sci-fi-historier, der en gruppe ungdommer må redde dagen samtidig som de har vanlige ungdomsproblemer. Jeg elsker historier der karakterutviklingen er sentral for plottet, og der hovedpersonene må gjennomgå mye følelsesmessig turbulens for å finne ut av hvem de er og hva de vil gjøre, forteller serieskaper og debutant Camilla Dahlstrøm – skaperen av «Soluna-serien».

En barndomsdrøm
– Jeg har alltid hatt lyst til å illustrere bøker og tegneserier - det er en barndomsdrøm som har fulgt meg helt siden jeg som liten innså at alle de fine tegningene i bøkene og bladene jeg likte var tegnet av ekte mennesker, mimrer Dahlstrøm.  Hun elsket Don Rosas historier i Donald-bladet og ble også utrolig glad i bladet WITCH, som var populært da hun vokste opp.

– Men jeg turte ikke å satse på drømmen - det virket som om det var vanskelig å leve som illustratør i Norge. Så det gikk svært mange år der jeg kun puslet litt med tegneseriehistorien min ved siden av studier og jobb.
Det var først da Nordlys av Malin Falch og Snøkattprinsen av Dina Norlund kom ut på norsk i norske butikker at hun for alvor skjønte at det fantes muligheter for å få gitt ut tegneserier i Norge.

– Jeg hadde fulgt Malin og Dina på diverse nettsteder i mange år før de ga ut bøkene sine, så det var en stor inspirasjon å se at det faktisk gikk an å få tegneserien sin ut i den virkelige verden.

Inspirasjonskildene
– Det som har motivert meg mest er det jeg har følt når jeg har lest bøker i ungdomstiden min. Så det er utrolig spennende å lage en slik historie selv! I tillegg er tanken på å holde den ferdige boken i hendene vært bra trøst på tyngste tegnedagene. Samt tanken på hvor stolt 10 år gamle Camilla hadde vært om hun visste at hun kom til å lage en bok når hun ble stor. Det blir derfor et høydepunkt å sette boken i bokhyllen hjemme og tenke «Den har jeg laget!». Og så håper jeg å få noen hyggelige samtaler med folk som har lest boken. Jeg håper at folk kan kjenne seg igjen i følelsene til personene, at de synes verdenen er spennende, og at noen der ute kanskje til og med blir inspirert til å lage sin egen historie.